Er det ingen vennlighetens lov å holde seg til? Har Gud gitt de kristne myndighet til å kritisere og fordømme hverandre? Er det hederlig eller endog bare ærlig, at noen under vennskaps maske far en annens leper til å meddele hemmeligheter som er blitt betrodd vedkommendeå, og deretter gjør bruk av den kunnskap han har skaffet seg til skade for ham? Er det kristenkjærlighet å samle på hvert rykte som er l omløp, å blotte alt som kan mistenkeliggjøre en annens karakter, og deretter å fryde seg over å kunne bruke dette til skade for den pågjeldende? Satan gleder seg når han kan bakvaske eller såre en Kristi etterfølger. Han er "brødrenes anklager". Skal kristne hjelpe ham i hans arbeid?