Dvel ved praktisk gudsfrykt
Jeg vil inntrengende be dere som innehar et hellig verv, om å dvele mer ved praktisk gudsfrykt. Hvor sjelden vi er vitne til den ømme samvittighet, den sanne, inderlig følte sorg i sjelen og overbevisning om synd Det er fordi det ikke er noen dyp Åndens rørelse blant oss. Vor Frelser er den stigen som Jakob så, med sin fot på jorden og de øverste trinnene helt opp til de høyeste himler. Dette viser den utpekte vei til frelse. Om noen av oss til sist blir frelst, blir det bare ved at vi klynger oss til Jesus som vi ville klynge oss til trinnene i en stige. For den troende er Kristus blitt visdom og rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Ingen må innbille seg at det er en lett sak å overvinne fienden og at en kan bli båret høyt opp og fram til en uforgjengelig arv uten å anstrenge seg. Å se seg tilbake er det samme som å bli svimmel. Å slippe taket er det samme som å gå fortapt. Det er få som innser hvor viktig det er stadig å anstrenge seg for å seire. De slapper av i sin iver, og som en følge av dette blir de egenkjærlige og selvoverbærende. De betrakter ikke åndelig årvåkenhet som noe av betydning. De setter ikke kristenlivet i forbindelse med alvorlige menneskelige anstrengelser.