Kjære bror M. I natt hadde jeg en inntrykksfull drøm. Jeg syntes du var på et sterkt skip som seilte på et meget opprørt hav. Til tider slo bølgene over skipet, og du ble gjennomvåt. Du sa: "Jeg vil komme meg vekk, for dette skipet kommer til å gå under." "Nei," sa en som syntes å være kapteinen, "dette skip seiler inn i havnen. Det kommer aldri til å gå under." Men du svarte: "Jeg kommer til å bli skylt overbord. Hvem bryr seg om det, når jeg hverken er kaptein eller styrmann? Jeg vil ta min sjanse på det skipet vi ser der borte." Kapteinen sa: "Jeg tillater Dem ikke å komme dit bort, for jeg vet at det skipet kommer til å støte på klippene før det kommer i havn." Du rettet deg opp og sa med stor påståelighet: "Dette fartøyet kommer til å bli et vrak. Det ser jeg så klart som noe kan være." Kapteinen så på deg med et gjennomborende blikk og sa bestemt: "Jeg tillater Dem ikke å miste livet ved at De reiser med det skipet. Tømmeret i det skipet er ormstukket, og det er et forførende fartøy. Dersom De hadde bedre kjennskap, ville De kunne skjelne mellom det falske og det ekte, det hellige og det som er bestemt til fullstendig ødeleggelse."