Vi lever i en tid da det kreves enda større alvor enn på apostlenes tid. Men noen av Kristi tjenere er fylt med en følelse av hvileløshet, en lyst til å ligne moderne vekkelsespredikanter i deres romantiske stil, et ønske om å utføre noe stort, skape sensasjon, bli ansett som dyktige talere og selv få ære og utmerkelse. Dersom de kunne møte farer og oppnå den ære som blir gitt heltene, ville de ta del i virksomheten med en urokkelig kraft. Men å leve og arbeide som de som er nesten ukjent, å slite og oppofre noe for Jesus i ubemerkethet uten å få noen særlig ros av mennesker - til dette kreves det en sunn prinsippfasthet og en iherdighet som få mennesker eier. Hvis vi anstrengte oss mer for å vandre ydmykt med Gud, hvis vi ville se bort fra mennesker og bare arbeide for Kristus, ville vi kunne utrette langt mer.