Vitnesbyrdene brukt på en feilaktig måte
Noen som tror på Vitnesbyrdene, har gjort feil ved å tvinge dem inn på andre på en upassende måte. I første bind, nr. 8, er det et vitnesbyrd angående dette punkt: "Det var noen i . . . som var Guds barn, men som likevel tvilte på synene. Andre gjorde ingen motstand, men våget likevel ikke å ta et bestemt standpunkt med hensyn til dem. Noen var i tvil, noe de hadde tilstrekkelig grunn til å være. De falske syner og svermeriske øvelser samt de ulykkelige fruktene som fulgte med, hadde sin virkning på saken i . . . , slik at folk ble redd for alt som het syner. Alt dette burde man ha tatt med i betraktning og gått fram med visdom. De som aldri har sett den som har syner og som ikke har hatt noe personlig kjennskap til innflytelsen av synene, bør ikke klandres eller bli underkastet forhør. Slike bør ikke bli berøvet de fordeler og privilegier som menigheten har, dersom da deres kristelige liv for øvrig er som det bør være. . . . Det ble vist meg at det var noen som kunne ta imot de offentlige synene fordi de bedømte treet etter dets frukter. Andre ligner den tvilende Tomas. De kan ikke tro på vitnesbyrdene som er kommet ut, heller ikke vil de la seg overbevise gjennom andres vitnesbyrd, men de må selv se og ha beviset. Slike må ikke settes til side. Det bør vises dem langvarig tålmodighet og broderlig kjærlighet, inntil de finner sitt standpunkt og blir grunnfestet enten for eller imot. Dersom de kjemper imot synene som de ikke har kjennskap til, og dersom de går så langt i sin motstand at de motarbeider det som de ikke har hatt noen erfaring i, . . . bør menigheten vite at de er på feil vei.”'