Tegn på den kommende fare
Som et folk har vi ikke fullført den oppgaven Gud har betrodd oss. Vi er ikke forberedt på det problem som oppstår for oss når søndagsloven blir håndhevet. Når vi ser tegnene på den kommende fare, er det vår plikt å gå til handling. Ingen bør da bli sittende rolig og vente på det onde mens de trøster seg med den mening at dette verk vil gå sin gang fordi profetien har forutsagt det, og fordi Herren vil beskytte sitt folk. Vi gjør ikke Guds vilje hvis vi blir sittende stille og ikke gjør noe for å bevare samvittighetsfriheten. Inderlig, virkningsfull bønn bør stige opp til himmelen om at denne ulykken må bli utsatt så vi kan få fullført det arbeid som så lenge har vært forsømt. La oss sende opp de alvorligste bønner, og la oss arbeide i samsvar med våre bønner. Det vil kanskje se ut som at Satan triumferer og at sannheten blir overveldet av usannhet og villfarelse. Det folket som Gud har bredt sitt skjold over, og det landet som har vært et asyl for Guds tjenere som har vært undertrykt for sin samvittighets skyld, og som forsvarte hans sannhet, kan komme i fare. Men Gud ønsker at vi skal huske på hans handlemåte med sitt folk i fortiden for å frelse dem fra deres fiender. Når han har åpenbart sin makt, har han alltid valt de ytterste nødstilfelle da det ikke syntes å være noen mulighet for å bli befridd fra Satans virksomhet. Menneskets nød er Guds anledning. Kan hende Guds folk ennå skal få en frist til å la lyset skinne. Dersom de ugudelige byene på sletten ville ha vært reddet hvis det fantes ti rettferdige i dem, skulle det da ikke være mulig at Gud også nå som svar på sitt folks bønner ville hindre den virksomhet som blir utført av dem som søker å tilintetgjøre hans lov? Skal vi ikke ydmyke våre hjerter dypt for Gud, fly til nådestolen og be ham inderlig om å åpenbare sin veldige kraft?