Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 44. 268.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Den uvurderlige gave

Ingen av oss kan unnvære Guds velsignelser, men Gud kan utføre sin virksomhet uten hjelp fra mennesket, dersom han vil. Likevel har han gitt enhver sin gjerning, og han betror menneskene som sine husholdere skatter om best står av rikdom eller av forstand. Alt det vi overgir til Gud, blir etter hans miskunnhet og høysinn tilført vår konto os som tro husholdere. Men vi bør alltid ha det klart for oss at dette ikke er en fortjeneste fra menneskets side. Hvor stor en manns dyktighet enn måtte være, eier han ikke noe som Gud ikke har gitt ham, og som han ikke kan ta tilbake dersom disse dyrebare tegnene på hans nåde ikke blir påskjønnet eller brukt på rette måte. Guds engler, som har oppfatningsevner som ikke er omtåket på grunn av synd, erkjenner at himmelens gaver blir gitt dem i den hensikt at de skal tilbakelevere dem på en slik måte at det forhøyer den store Givers ære. Menneskets velvære er uløselig knyttet til Guds overherredømme. Guds ære er alle skapte vesenets glede og velsignelse. Når vi søker å fremme hans ære, søker vi etter det høyeste gode som det er mulig for oss å oppnå. Brødre og Søstre i Kristus, Gud krever at enhver evne, enhver gave dere har fått fra ham, skal bli helliget til hans tjeneste. Han ønsker at dere skal si med David: .Fra deg kommer det altsammen, og av din hånd har vi gitt deg det.”

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.