Svar på det makedoniske rop
Aldri har det vært større trang til alvorlig, selvoppofrende arbeid for Kristi sak enn nettopp nå da prøvetiden hurtig blir avsluttet og det siste budskap om nåde skal forkynnes for verden. Det griper min sjel når jeg hører det makedoniske rop lyde fra alle kanter, fra byer og steder i vårt eget land, fra den andre siden av Atlanterhavet og det store Stillehav og fra havets øyer: "Kom over og hjelp oss!” Åp. gj. 16, 9. Brødre og søstre, vil dere svare på dette ropet og si: .Vi vil gjøre vårt beste ved å sende dere misjonærer og penger. Vi vil fornekte oss selv med hensyn til utstyr i våre hjem, til pynt for legemet og når det gjelder å tilfredsstille våre lyster. De midler som er betrodd oss, vil vi gi til Guds sak, og . vi vil hellige oss uten forbehold til hans verk.” Sakens behov blir fremholdt for oss. De tomme forrådskamrene retter den mest gripende appell til oss om hjelp. En krone er av større verdi for virksomheten nå enn ti kroner vil være engang i fremtiden.