Denne sannhet har for mange vært en årsak til tvil og vantro. Da Kristus - Guds Sønn og menneskets sønn - kom til verden, ble han ikke forstått av folket på hans tid. Kristus nedlot seg til å påta seg menneskelig natur, for at han skulle kunne nå den falne slekt og løfte den opp. Men menneskenes sinn var blitt formørket av synd, deres evner var lammet og deres fatteevner sløvet, så de ikke- kunne se hans guddommelige karakter under den menneskelige forkledning. Denne mangelen på vurdering fra deres side var en hindring i det arbeid han ønsket å utføre for dem, og for å gi sin undervisning vekt var han ofte nødt til å forklare og forsvare sin stilling. Ved å henvise til sin hemmelighetsfulle og guddommelige karakter søkte han å lede deres sinn inn i en rekkefølge av tanker som ville være gunstig for sannhetens forvandlende kraft.