For å belyse guddommelige sannheter gjorde han videre bruk av ting i naturen som menneskene var fortrolige med. På den måten ble hjertets jordbunn beredt til å ta imot den gode sæden. Han fikk sine tilhørere til å føle at deres interesser også var hans interesser, at hans hjerte banket av medfølelse med dem i deres gleder og sorger. På samme tid så de i ham åpenbarelsen av en kraft og av opphøyde egenskaper som langt overgikk det de mest herdede rabbinere eide. Den undervisning Kristus ga, utmerket seg ved en enkelhet, verdighet og kraft som de hittil ikke hadde kjent, og uvilkårlig måtte de utbryte: "Aldri har noe menneske talt således som denne mann." Joh. 7, 46.