Jesus uttalte til sine disipler at ikke en spurv faller til jorden uten at den himmelske Far legger merke til det, og at dersom Gud kan tenke på det de små fuglene trenger, vil han meget mer sørge for dem som kan bli undersåtter i hans rike og ved troen på ham arve udødelighet. Å, om menneskene - i den utstrekning som mennesketanken kan fatte gjenløsningens plan - bare forsto hva Jesus gjorde da han tok på seg menneskelig natur, og hva som skal utrettes for oss ved denne underfulle nedlatelse, ville deres hjerter bli rørt av takknemlighet for Guds store kjærlighet, og de ville i ydmykhet beundre den guddommelige visdom som tenkte ut nådens mysterium.