Aldri før hadde Esaias i så fullt mål innsett Jehovas storhet eller hans fullkomne herlighet, og han følte som om han; i sin menneskelige svakhet og uverdighet måtte omkomme i dette guddommelige nærvær. Ve meg!” utbrøt han, "jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leper, og jeg bor midt iblant et folk med urene leper, og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud." Men en seraf kom bort til ham for å ruste ham til hans store misjon. En glo fra alteret ble lagt på hans leper med disse ord: "Se, denne har rørt ved dine leper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.” Og da Guds røst lød: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" svarte Esaias med hellig tillitsfullhet: "Her er jeg, send meg!" Es. 6, 1-8.