Det var hjul inni hjul, i en slik sammensetning og så innviklet at det ved første blikk forekom Esekiel som et fullstendig virvar. Men når de beveget seg, skjedde det i skjønn nøyaktighet og fullkommen harmoni. Himmelske vesener drev disse hjulene, og over det hele, på den herlige safirtronen, satt den Evige, mens regnbuen, nådens og kjærlighetens symbol, omslynget tronen. Overveldet av den fryktelige herlighet falt Esekiel på sitt ansikt, da en stemme bød ham stå opp på sine føtter og høre Herrens ord. Og så ble der gitt ham et advarselsbudskap til Israel.