Vi taler og skriver meget om de fattige som blir forsømt. Burde vi ikke også vise litt oppmerksomhet mot de rike som blir forsømt? Mange betrakter denne klasse i samfunnet som håpløs, og de gjør ganske lite for å åpne øynene på dem som ved Satans blendende og forblindende makt har mistet evigheten av syne i sine beregninger. Tusener av rike menn er gått i graven uten å bli advart, fordi de er blitt bedømt etter deres ytre vesen og er blitt forbigått som håpløse individer. Men hvor likegyldige de enn kan syntes å være, er det blitt åpenbart for meg at de fleste blant denne klasse mennesker føler seg besvært i sjelen. Det er tusener av rike menn som sulter etter åndelig føde. Mange i det offentlige liv føler trang til noe de ikke har. Få blant dem går i kirke, fordi de fleste føler at de ikke har noe utbytte av det. Den læren de hører, griper ikke sjelen. Skal vi ikke gjøre en personlig anstrengelse til fordel for dem?