Mange unge så vel som eldre søstre ser ut til å sjenere seg for religiøs samtale. De setter ikke pris på de anledninger de får. De lukker sjelens vinduer som burde være åpne mot himmelen, og de slår vinduene vidt opp mot jorden. Men når de innser hvor stor verdi menneskesjelen har, vil de lukke vinduene igjen mot jorden, der man er avhengig av forlystelser og av omgivelser i dårskap og synd, og de vil åpne vinduene mot himmelen for å betrakte de åndelige ting. Guds ord må være deres fortrøstning, deres håp og deres fred. De kan si: "Jeg vil ta imot lyset fra Rettferdighetens Sol, for at det må kunne ,skinne ut til andre.”