Den som senker idealet for å oppnå popularitet og et større elevtall og så gjør denne økning til en årsak til glede, viser stor blindhet. Dersom elevtall skulle være noe bevis på hell og fremgang, ville Satan kunne gjøre krav på forrangen, for her i verden utgjør hans tilhengere den store majoritet. Det som er beviset på fremgangen i en skole, er den grad av moralsk kraft som råder der. Det som bør være en kilde til glede og takknemlighet, er dyden, intelligensen og gudsfrykten hos de mennesker som er i våre skoler, og ikke antallet. Skal da våre skoler omvende seg til verden og følge dens seder og skikker? "Jeg formaner eder altså, brødre, . . skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje det gode og velbehagelige og fullkomne!. Rom. 12, 1. 2. Det er noen som benytter hvert middel for å gjøre forskjellen mellom syvendedags-adventistene og dem som holder den første dag i uken, mindre fremtredende. En gruppe mennesker ble fremstilt for meg under navn av syvendedags-adventister, som fremholdt at det banner eller tegn som gjør oss til et særskilt folk, ikke bør holdes opp så tydelig. De hevdet at dette ikke var den beste måten å skaffe våre institusjoner fremgang på. Men dette er ikke tiden til å senke vårt flagg eller til å skamme oss over vår tro. Det særskilte banner som er skildret med disse ord: "Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro,” skal bli båret gjennom verden helt til prøvetiden blir avsluttet. Vi skal gjøre forøkte anstrengelser for å vinne fremgang på forskjellige steder, men vi må ikke tilhylle vår tro for å vinne tilslutning. Sannheten må komme til sjeler som er på vei til fortapelse, og dersom den på noen måte blir skjult, blir det til vanære for Gud, og sjelers blod vil finnes på våre klær.