Kristus nektet ikke å omgås andre i vennlighet. Når fariseere eller rollere innbød ham til gjestebud, tok han imot innbydelsen. Hvert ord han uttalte ved slike anledninger, var en lukt av liv til liv for tilhørerne. For han brukte tiden ved middagsmåltidet som en anledning til å gi dem mange dyrebare lærdommer, slike som var avpasset etter deres behov. Slik lærte Kristus sine disipler hvordan de skulle oppføre seg når de var sammen med dem som ikke var religiøse, så vel som dem som var det. Ved sitt eget eksempel lærte han dem at når de var til stede ved en offentlig sammenkomst, behøvde samtalen deres ikke å være av samme art som den man i alminnelighet brukte ved slike anledninger.