Lærere som blir ansatt til å ha oppsyn med disse hjem, bærer alvorsfulle ansvar. De skal nemlig være i fedres og mødres sted og vise interesse for elevene, for hver enkelt, slik som foreldre viser interesse for sine barn. De forskjellige slags karakterelementer som finnes hos de unge som de er satt til å ta seg av, bringer dem megen bekymring og mange tunge byrder, og det er nødvendig med takt og stort tålmod for a kunne rettlede slike som har tatt skade på sinnet ved en dårlig oppdragelse. Lærerne behøver stor dyktighet til a lede. De må være prinsippfaste, men likevel forstandige og ømme, og de må forene kjærlighet og kristelig sympati med disiplin. De bør være bedende menn og kvinner med tro og visdom. De bør ikke åpenbare en streng, ubøyelig verdighet, men ferdes sammen med de unge, bli ett med dem i deres gleder og sorger så vel som i deres regulære daglige sysler. Villig, kjærlig lydighet vil i alminnelighet bli frukten av en slik fremgangsmåte.