Selv om det ikke var noen åpenbaring som pekte ut vor plikt, så burde det som vi ser med øynene våre og det vi vet om det selvfølgelige forhold mellom årsak og virkning, spore oss til å redde disse ulykkelige. Dersom medlemmene i menigheten ville gjøre bruk av like megen energi, takt og dyktighet i dette arbeid som i det alminnelige forretningsforhold i livet, og dersom de ville søke visdom fra Gud og alvorlig overveie hvordan man skal få tildannet disse udisiplinerte sinn, ville mange som holder på å gå til grunne, kunne reddes. Dersom foreldre ville føle den omsorg for sine "barns frelse som de burde føle, og dersom de ville bære dem fram for nådens trone og leve etter sine bønner i bevisstheten om at Gud ville samarbeide med dem, ville de kunne ha lykke med seg i arbeidet for barna utenfor deres egen familie, særlig for slike som ikke har foreldrenes råd og veiledning. Herren oppfordrer hvert medlem i menigheten til å gjøre sin plikt mot disse foreldreløse barna.