Gå med meg til et sykeværelse. Der ligger en ektefelle og far, en mann som var til velsignelse for samfunnet og for Guds sak. Han er plutselig blitt rammet av sykdom. Feberens ild syntes å fortære ham. Han lengter etter rent vann til å fukte de tørre lepene med, til å stille den sterke tørsten og kjøle den feberhete pannen. Men nei, legen har forbudt vann. Den syke får en stimulerende sterk drikk som føyer brensel til ilden. Det velsignede, himmelsendte vann, brukt på en forstandig måte, ville ha kunnet slokke den fortærende flammen, men det blir satt til side til fordel for giftige medikamenter.