Hvor meget hadde ikke Israels konge i sin fars tid hørt og sett av Den høyestes vidunderlige gjerninger! Hvilke fryktelige beviser på sin strenghet og nidkjærhet hadde ikke Gud gitt det frafalne Israel! Akasja visste om alt dette, og likevel gikk han fram som om disse skrekkinngytende virkeligheter, ja, til og med hans fars fryktelige endelikt bare var tom tale. Istedenfor å ydmyke sitt hjerte for Herren dristet han seg til å foreta den frekkeste og mest ugudelige handling som kjennemerket hans liv. Han befalte sine tjenere: ”Gå og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud, om jeg skal komme meg av denne sykdom!” 2 Kong. 1,2.