Ved Guds forsyn har vi omgang med slike som er uerfarne og med mange som trenger medynk og medlidenhet. De behøver hjelp, for de er svake. Unge menn trenger til støtte. I kraften fra ham som gjør miskunnhet mot de hjelpeløse, de uvitende og dem som blir betraktet for å være de minste av hans små, må vi arbeide for deres fremtidige velferd slik at de kan få formet en kristelig karakter. Nettopp de som trenger mest hjelp, stiller til tider vår tålmodighet på hard prøve. "Se til at I ikke forakter en av disse små," sier Kristus, "for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn." Og til dem som tjener disse sjelene, uttaler Frelseren: "Hva I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg." Matt. 18, 10; 25, 40. De som utfører denne oppgaven, bærer oppofrelsens krans på sine panner. Men de skal få sin lønn. I himmelen skal vi se de unge som vi hjalp, dem vi innbød til våre hjem, og som vi ledet bort fra fristelse. Vi skal se deres ansikter stråle av Guds herlighets glans. ,De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner." Åp. 22, 4.