Abraham, Guds venn, levde et bønnens liv. Hvor som helst han slo opp sitt telt, ble det bygd et alter i nærheten. Der ofret han morgen. og aftenofferet. Når teltet ble flyttet, sto alteret igjen, og de omstreifende kanaanitter som kom til et slikt sted, visste hvem som hadde vært der. Når de hadde stilt opp sitt telt, satte de alteret i stand og tilba den levende Gud.