Hvorfor skal man ta fra pasientene den helsebringende velsignelsen som et utendørs liv bringer? Jeg er blitt undervist om at når de syke blir oppmuntret til å forlate sine værelser en tid og oppholde seg i frisk luft for å dyrke blomster eller utføre annet lett og behagelig arbeid, vil deres sinn bli ledet bort fra dem selv og over på noe som er mer helsebringende. Bevegelse i fri luft bør foreskrives som en gagnlig, livgivende nødvendighet. Jo lenger man kan holde pasientene utendørs, desto mindre pleie trenger de. Jo mer oppmuntrende deres omgivelser er, desto mer fulle av håp blir de. Omgi dem med de vakre tingene i naturen. Sett dem der hvor de kan se blomstene vokse og høre fuglene synge, så vil deres hjerter bryte ut i sang i harmoni med fuglesangen. Men steng dem inne i et værelse, så vil de bli knurrende og tungsindige, selv om disse værelser blir utstyrt aldri så elegant. La dem få del i den velsignelsen et utendørs liv kan gi. Dette vil løfte deres sjeler opp, og det vil inntreffe lindring for legeme og sinn.