Jeg vil rette alle våre arbeideres oppmerksomhet på det 6. kapittel hos Esaias. Les om den erfaringen Guds profet hadde da han så "Herren sitte på en høy, høy trone, og slepet av hans kåpe oppfylte tempelet. . . . Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leper, og jeg bor midt iblant et folk med urene leper, og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine leper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!" Es. 6, 1-8.