Slaget raste. Seieren skiftet fra den ene siden til den andre. Snart ga korsets stridsmenn etter "som når en fanebærer faller i avmakt>. Es. 10,18 (eng. bibelovers.). Men deres tilsynelatende tilbakegang skjedde bare for at de skulle oppnå en gunstigere stilling. Det ble hørt fryderop. En lovsang steg opp til Gud, og englestemmer sluttet seg til sangen mens Kristi stridsmenn plantet hans banner på de festningene fienden til nå hadde holdt. Vår frelses høvding ledet slaget og sendte hjelp til sine stridsmenn. Hans kraft gjorde seg mektig gjeldende og oppmuntret dem til at føre striden fram til portene. Han lærte dem fryktelige ting i rettferdighet og førte dem fram skritt for skritt, fra seier til seier.