Etter at den Hellige Ånd var utgytt, dro disiplene ut for å tale om en oppstanden frelser, og deres eneste ønske var å frelse sjeler. De gledet seg i det herlige samfunn med de hellige. De var milde, omtenksomme, selvfornektende, villige til å bringe hvilket som helst offer for sannhetens skyld. I sin daglige omgang med hverandre ga de til kjenne den kjærligheten som Kristus hadde pålagt dem å vise. Ved uegennyttig tale og handling gjorde de sitt beste for å oppflamme denne kjærligheten i andres hjerter.