Men hva gjør menigheten for å kunne bli betegnet som "Guds medarbeidere" (1 Kor. 3, 9)? Hvor ser vi en byrde for sjeler? Hvor ser vi menighetens medlemmer opptatt av religiøse emner og med overgivelse av selvet til Guds vilje? Hvor ser vi kristne som føler det som sitt ansvar å gjøre menigheten rik på fremgang, gjøre den til et årvåkent, lysbærende folk? Hvor er de som ikke er smålige når det gjelder å utføre sin kjærlighetsgjerning. for Mesteren? Vår gjenløser skal se det som hans sjel har hatt møye for, og han skal mettes. Hvordan er det med dem som bekjenner seg til å være hans etterfølgere? Kommer de til å føle seg tilfreds når de får se frukten av sitt arbeid?