På dette tidspunktet ble jeg utsatt for en hard prøvelse. Dersom Guds Ånd hvilte på en som var til stede på møtene og han forherliget Gud ved å prise ham, ville noen utbryte i et hypnotisk rop; og hvis det behaget Herren å gi meg et syn ved møtene, ville noen si at dette var virkningen av sinnsbevegelse og hypnose. Bedrøvet og fortvilet gikk jeg ofte til et sted hvor jeg var alene for å utøse min sjel for ham som innbyr de trette og byrdetyngede til å komme og finne hvile. Idet min tro gjorde krav på disse løftene, ville Jesus virke meget nær. Himmelens deilige lys ville skinne rundt meg og jeg ville kjenne at jeg var omgitt av min Frelseres armer og ville der bli tatt inn i henrykkelse. Men når jeg ville fortelle hva Gud hadde åpenbart for meg alene, hvor ingen jordisk innflytelse kunne påvirke meg, ble jeg bedrøvet og forbauset av å høre noen antyde at de som levde nærmest Gud, var mest utsatt for å bli bedratt av Satan.