Straks ba en engel meg å reise meg og synet som møtte mine øyne kan knapt beskrives. Foran meg, var det en skare hvis, hår og klær var sønderrevet og hvis ansiktsuttrykk var meget preget av fortvilelse og redsel. De kom bort til meg og gnidde deres klær på mine. Idet jeg så ned på mine klær, så jeg å de var tilsølt med blod. Igjen falt jeg, som en død, ved føttene til min ledsagende engel. Jeg kunne ikke be om en unnskyldning og lengtet etter å være borte fra dette hellige sted. Engelen reiste meg opp på mine føtter og sa: Dette er ikke din tilstand nå, men dette syn er vist deg for at du skal vite hva din situasjon kan bli dersom du forsømmer å fortelle andre hva Herren har åpenbart for deg. Men hvis du er trofast til enden, skal du spise av livets tre og skal drikke av elven med livets vann. Du må lide mye, men Guds nåde er nok. Jeg følte meg da villig til å gjøre alt det Herren måtte be meg om å gjøre, så jeg kunne ha Hans bifall og ikke merke hans fryktelige mine.