Jeg innså ikke faren og synden i en sådan fremgangsmåte, før jeg i et syn ble tatt til Jesu nærhet. Han så på meg med rynket panne og vendte sitt ansikt vekk fra meg. Det var ikke mulig å beskrive den redsel og kval jeg da følte. Jeg falt på mitt ansikt foran ham, men hadde ingen kraft til å uttrykke et eneste ord. Å, hvor jeg lengtet etter å bli dekket og skjult fra dette fryktelige ansiktsuttrykk! Da kunne jeg se, til en viss grad, hva følelsene til de fortapte vil være når de roper til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn, som sitter på tronen og for Lammets vrede!».