Slike vanærer Gud og bringer Kristi religion i vanry. De har ingen sann kjærlighet til Gud, heller ikke til sine ektefeller og barn. Deres hengivenhet er blitt sykelig. Men tomme fornøyelser vil aldri kunne lege sinnstilstanden hos slike mennesker. Skal de kunne bli glade, trenger de den forvandlende innflytelse av Guds Ånd. De trenger å dra nytte av Kristi midlertjeneste for å få guddommelig og virkelig trøst. ”For ”den, som vil elske livet og se lykkelige dager, skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik; skal vende seg fra ondt og gjøre godt; skal søke fred og jage etter den! For Herrens øyne hviler på rettferdige og hans ører hører deres bønn; men Herrens åsyn er imot de som gjør ondt.” De som har en erfaringsmessig kunnskap i dette skriftsted er virkelig lykkelige. De anser himmelens bifall for å være mere verd enn noen jordisk fornøyelse; Kristus herlighetens håp i dem vil være sundt for legemet og til styrke for sjelen.