Herren gav meg frihet til å tale til folket og i enhver anstrengelse erfarte jeg hans støttende kraft. Og idet jeg ble fuldt forvisset om at jeg hadde et vitnesbyrd til folket som jeg kunne fremføre i forbindelse med min manns arbeide, ble jeg styrket i min tro om at han likevel ville bli frisk nok til å kunne arbeide med aksept for saken og Guds verk. Uten han kunne jeg kun utrette litt, men med hans hjelp, i Guds kraft, kunne jeg utføre det arbeid som jeg var kalt til. Herren støttet ham i enhver anstrengelse som han la for dagen. Da han gikk til verks og stolte på Gud uten hensyn til hans svakhet vant han styrke og ble bedre for hver anstrengelse. Da det gikk opp for meg at min mann gjenvant fysisk og mental styrke, var min takknemlighet grenseløs med tanke på utsiktene til at jeg igjen skulle være (576) uhemmet til å engasjere meg på nytt og mere oppriktig i Guds verk, og med min mann ved min side kunne vi sammen utføre det avsluttende arbeide for Guds folk. Før han ble lammet tok hans stilling på kontoret en større del av hans tid. Og idet jeg ikke kunne reise uten ham, var jeg nødt til å bli hjemme mye av tiden. Jeg merket at Gud nå ville gi ham fremgang så lenge han arbeidet i ord og lære og at han viet seg selv spesielt til forkynderarbeidet. Andre kunne utføre arbeidet på kontoret og vi var helt overbevist om at han aldri igjen ville bli helsemessig forhindret, men fri til å reise med meg slik at vi begge kunne fremføre det høytidelige vitnesbyrd som Gud hadde gitt oss til sitt restfolk.