Jeg fikk fremdeles andre brev som fortalte meg at det kanskje var best å utsette utgivelsen av nr 11 inntil jeg kunne skrive ferdig det som hadde blitt vist meg om helseinstitusjonen, da de som hadde ansvaret for denne virksomhet manglet midler og behøvde påvirkningen fra mine vitnesbyrd til å endre brødrenes holdning. Jeg skrev da en del av det som ble vist meg om instituttet, men kunne ikke få hele emnet ut på grunn av blodtrykket til hjernen. Hadde jeg visst at nr 12 ville bli forsinket så lenge, skulle jeg ikke under noen omstendigheder ha sendt den del som var i nr 11. Jeg trodde at etter å ha hvilt i noen få dager, kunne jeg gjenopta min skriving. Men til min store sorg, fandt jeg at min hjernes tilstand gjorde det umulig for meg å skrive. Ideen med å skrive vitnesbyrd, enten det er generelt eller personlig ble oppgitt og jeg var i konstant pine fordi jeg ikke kunne skrive dem.