I den tilstand tingene var i nå, ble det bestemt at at vi kunne vende tilbake til Battle Creek og bli der så lenge veiene var i en gjørmete og oppbrudt tilstand, og dermed kunne jeg der ferdigstille nr 12. Min mann var meget ivrig etter å møte sine brødre i Battle Creek og prate med dem og glede seg med dem over det arbeidet som Gud har gjort for ham. Jeg samlet sammen mine skrifter og vi begynte vår reise. Underveis holdt vi to møter i Orange og bevitnet at menigheten (578) ble beriket og oppmuntret. Vi ble selv oppfrisket i Herrens Ånd. Denne natten drømte jeg at jeg var i Battle Creek og skimtet gjennom ruten ved siden av døren en flokk mennesker marsjere to og to mot huset. De så strenge og bestemte ut. Jeg kjente dem godt og gikk bort for å åpne salongdøren for å ta imot dem, men så tenkte jeg at jeg måtte se etter igen. Scenen ble forandret. Gruppen viste seg nå å se ut som et katolsk opptog. En bar et kors i sin hånd, en annen et rør. Og da de nærmet seg tegnet ham som bar røret en sirkel rundt om huset og sa tre ganger: "Dette huset er gjort fredløst. Eiendelene må beslaglegges. De har talt imot vår hellige orden." Redsel grep meg og jeg løp gjennom huset ut av døren på nordsiden og fant meg selv i midten av flokken, noen av dem jeg kjente jeg, men jeg torde ikke å si et ord imot dem av frykt for å bli forrådt. Jeg prøvde å finne et avsides sted hvor jeg kunne gråte og be uten å møte intense og granskende øyne hvor enn jeg vendte meg. Jeg gjentok ofte: "Hvis jeg bare kunne forstå dette! Om de likevel ville fortelle meg hva jeg har sagt eller hva jeg har gjort!"