Jeg hadde en ubeskrivelig pine og kval da jeg så vinranken (584) ligge på jorden. Mange gikk forbi og så medfølende på den, og jeg ventet engstelig på om det ikke var en venlig hånd som ville reise den opp; men det ble ikke tilbudt noen hjelp. Jeg spurte etter hvorfor ingen hånd reiste vinranken opp. I samme øyeblik så jeg en engel komme til den tilsynelatene forlatte vinranken. Han spredte armene ut og plasserte dem ned under vinenranken og reiste den slik at den stod oppreist og sa: " Rekk opp mot himmelen og la dine slyngtråder vikle seg omkring Gud. Du er rystet bort fra menneskelig støtte. Du kan stå i Guds styrke og blomstre uten menneskelig støtte. Lær av Gud og du vil aldri lære forgjeves og bli rystet derfra." Jeg følte en ubeskrivelig hjelp som ble til glede da jeg så at den forsømte vinranken ble tatt hånd om. Jeg vendte meg til englen og spurte hva disse ting betød. Han sa: "Du er denne vinranken. Alt det du vil erfare og når alle disse ting skjer, vil du forstå bildet med vinenranken. Gud vil være en nærværende hjelp for treet i trengselstiden." Fra det tidspunkt var jeg ikke i tvil om hva som var min plikt og aldri før så fri til å frembære mitt vitnesbyrd for folk. Hvis jeg ikke før har følt Herrens arm holde meg oppe, så var det ved dette møte. Min mann var også fri og klar i sin forkynnelse og alles vidnesbyrd var dette: Vi hadde et fortreffelig møte.