Men jeg viste at det var et arbeid jeg måtte gjøre og virket på meg som om at Satan var fast bestemt på å hindre meg i dette. Jeg har lenge ventet på at vår innesperring skulle opphøre og fryktet for at dyrebare sjeler ville mistes dersom jeg i enda lengre tid ble borte fra dette arbeidet. For meg er det å ikke være i arbeidet verre end døden og trakk vi oss ut kunne vi kun gå fortapt. Derfor forlot vi Battle Creek den 19. december 1866 i snøstorm mot Wright, Ottawa distriktet, Michigan. Min mann holdt ut den lange og tunge reisen på ethundre og femogførti kilometer langt bedre enn jeg fryktet og synes til å ha det like så godt da vi nådde vårt gamle hjem hos broder Root's, som da vi forlot Battle Creek. Vi ble tatt godt i mot av denne kjære familie og ble behandlet med like stor ømhet som kristne foreldre kan ta seg av syke barn.