Jeg så den 25.december, 1865, som jeg så mange andre ganger før hadde sett, at forstander F ofte hadde feilet og hadde gjort mye skade ved en ubesindig og følelsesløs handlemåde mot de som han hadde ment hadde feilet. Jeg har ofte sett hans arbeide var på nye marker, og at han burde overlate opplæringsarbeidet til andre når han skulle bringe den nærværende sandhet ut, da hans måte å behandle andre på utsprang fra hans ubesindighet, hans manglende tålmodighet og dømmekraft. Dette diskvalifiserte ham for dette (621) arbeidet. Jeg vil gi dette vitnesbyrd her som jeg har for bror F, skrevet den 26.december 1865 for å vise hva jeg så i hans tilfelle og på grunn av vitnesbyrdets generelle interesse, også fordi han ikke har gitt noe som helst svar og kun fortalt andre at Herren irettesatte min mann i dette syn for å kutte og skjære. Det andre formålet med å gi det etterfølgende vitnesbyrd er at våre brødre mer fullt ut må forstå at bror F's arbeid er på nye marker og at de ikke må sette fristelser på hans vei slik han forlater arbeidet ved å be ham om å arbeide her og der blandt menighetene, eller å slå seg ned her eller der.