Jeg så at min mann hadde vært for krevende mot de som gjorde feil og hadde gjort ham urett. Han gav etter for sine følelser av utilfredshet, som ikke kunne hjelpe den feilende og kunne bare gjøre hans eget hjerte meget ulykkelig og gjøre det uegnet til at Guds fred kunne bo der, hvilket ville lede ham til å være takknemlig i alt. Herren lot hans sinn bli fortvilet over hans egne villfarelser og feilgrep, og nesten lengte etter å bli tilgitt, ikke fordi hans synder var av stor betydning, men for at han, ved erfaring, skulle innse hvor smertefullt og pinefullt det ville være uten Guds tilgivelse og at han kunne forstå dette skriftsted: ”Men tilgir dere ikke menneskene deres overtredelser, vil deres Far heller ikke tilgi deres overtredelser.” Jeg så at hvis Gud skulle bli så krevende, som vi er og skulle behandle oss som vi behandler hverandre, kunne vi alle kastes i en håpløs tilstand av fortvilelse.