Din hustru har ikke vært noen særlig hjelp for deg, men snarere en hindring. Hadde hun for mere enn to år siden tatt imot og gitt akt på de vitnesbyrd han hadde fått ville hun nå ha vært en stærk hjelper for deg i evangelseringen. Men hun har ikke tatt imot det og virkelig handlet etter det vitnesbyrd. Hadde hun gjort det ville hennes handlinger ha vært helt anderledes. Hun har ikke vært overgitt til Gud. Hun elsker sin bekvemmelighet, unngår byrder og fornekter ikke seg selv. Hun gir etter for latskap og hennes eksempel er ikke verdig til etterligning, men er til skade for Guds sak. Til tider utøver hun en sterk innflytelse på deg, særlig når hun nærer hjemlengsel eller er misfornøyd. I menighetens anliggener har hun også en påvirkning på deg. Hun danner en motstand mot den bror eller den søster og gir uttrykk for antipati eller sterk tilknytning, selv om det ofte har vært tilfældet at dem hun tar i sitt hjerte har vært årsak til store prøvelser for menigheten. Hennes uhellige tilstand leder henne til å nære meget sterk tilknytning til de som viser stor tillit og kjærlighet for henne, selvom dyrebare sjeler, som Gud elsker, kan gå forbi i kulde fordi de ikke hører noen gode ting fra dem om henne selv og bror F. Og likevel er nettopp disse sjelers kjærlighet opprigtig. Den skal verdsettes høyere enn deres, som etter deres øyne gjør slike forsikringer. Den holdning din hustru danner har en sterk innflytelse på ditt sinn. Du tar det ofte for gitt at hun har rett og du tenker som hun tenker og handler deretter i menighetens anliggener.