Høsten 1846 begynte vi å holde den bibelske sabbat og å lære og forsvare den. Min oppmerksomhet ble først (76) rettet mot sabbaten da jeg var på besøk i New Bedford, Massachusetts, tidligere i det samme år. Der ble jeg kjent med forstander Joseph Bates, som tidlig hadde tatt imot adventtroen og var en aktiv arbeider for saken. Forstander B helligholdt sabbaten og gav uttrykk for dens betydning. Jeg følte ikke dens betydning og mente dermed at forstander B tok feil med å dvele mer ved det fjerde bud enn ved de andre ni. Men Herren ga meg et syn om den himmelske helligdom. Guds tempel var åpent i himmelen og jeg fikk vist Guds ark tildekket med nådestolen. To engler stod, en ved hver ende av arken, med deres vinger spredt over nådestolen og deres ansikter vendte mot den. Min ledsagende engel fortalte meg at disse representerte hele den himmelske hær, som med ærbødig ærefrykt ser mot den hellige lov som var skrevet av Guds finger. Jesus løftet arkens lokk og jeg så steintavlene hvor på de ti bud var skrevet. Jeg ble forbauset da jeg så det fjerde bud i midten av de ti regler, med en dempet stråleglans av lys som omgav det. Engelen sa: Dette er det eneste av de ti, som forklarer den levende Gud, som skapte himlene og jorden og alt levende som er på den. Da jordens grunnvold ble lagt, ble grunnlaget for sabbaten også lagt.