Den neste dag brøt det ut en sterk storm og ingen av våre naboer kom til vårt hus. Jeg var i stand til å være oppe i stuen; og da noe så at vinduene til mitt værelse var åpne, trodde de at jeg var død. De visste ikke at den Store Lege hadde nådig trått inn i boligen, drevet bort sykdommen og satt meg fri. Den neste dag red vi trettiåtte kilometer til Topsham. Spørsmålet ble stilt til min far om når begravelsen ville være. Far sa: «Hvilken begravelse?» « Din datters begravelse», var svaret. Far svarte: «Hun er blitt helbredet ved troens bønn og er på sin vei til Topsham.»