Jeg ble sterkt minnet om en omvendelse ved dødsleiet. Noe tjener seg selv og Satan hele deres liv og når sykdom tynger dem og en fryktelig usikkerhet står foran dem, uttrykker (82) de tegn til sorg for synd og kanskje sier at de er villige til å dø, og deres venner får dem selv til å tro at de har hatt ekte omvendelse og er egnet for himmelen. Men dersom disse skulle bli friske igjen, ville de på alle mulige måter være opprørske. Jeg husker ordspråkene 1:27, 28: «når redselen kommer over dere som et uvær, og deres undergang kommer som en storm, når trengsel og nød kommer over dere. Da skal de påkalle meg, men jeg skal ikke svare. De skal søke meg ivrig, men de skal ikke finne meg.»