På det tidspunkt ble jeg vist at Herren prøvde oss for vår egen skyld og for å berede oss til å arbeide for andre; at han har opprørt vårt rede slik vi ikke skulle roe oss ned i makelighet. Vår gjerning var å arbeide for sjeler. Dersom vi hadde blitt velstående, ville hjemmet ha blitt så behagelig at vi ikke ville ha vært villige til å forlate det. Prøvelser har han latt komme over oss for å berede oss for de stadig større utfordringer som vi ville møte på våre reiser. Vi mottok snart brev fra brødre i forskjellige stater som innbød oss til å besøke dem; men vi hadde ingen midler til å reise vekk fra staten. Vårt svar var at veien ikke var åpnet for oss. Jeg tenkte å det ville være umulig for meg å reise med mitt barn. Vi ønsket ikke å være avhengige og var nøye med å ikke leve over evne. Vi var innstilt på heller å lide enn å ta opp gjeld. Jeg tillot meg selv og barnet mitt en halv liter melk hver dag. En morgen før min mann gikk til sitt arbeide, etterlot ham meg ni cents til å kjøpe melk for tre morgener. Jeg var i tvil om jeg skulle kjøpe melk til meg og mitt barn, eller om jeg skulle kjøpe et forkle til han. Jeg ofret melken og skaffet stoffet til et forkle, til å dekke mitt barns nakne armer.