Lille Henry ble snart meget syk og det forverret seg så raskt at vi var meget urolige. Han lå i en sløv tilstand; hans åndedrag var kort og tungt. Vi gav ham legemidler uten hell. Vi tilkalte da en person med erfaring i sykdommer og han sa at det var tvilsomt om han ville bli frisk. Vi hadde bedt for ham, men det var ingen forandring. Vi hadde gjort barnet til en unnskyldning for ikke å reise eller arbeide for andre og vi fryktet at Herren var i ferd med å ta ham bort. En gang gikk vi fram for Herren og ba om han ville ha medlidenhet med oss og redde barnets liv, og lovte høytidelig oss selv å gå ut ved å stole på Gud hvor han enn måtte sende oss.