Mange som har kjøpt aksjer er ikke i stand til å donere disse. Noen av disse personer mangler nettop de penger som de har investert i aksjer. Idet jeg reiser fra stat til stat finner jeg de som er plaget og står på gravens rand som burde komme til institusjonen for en tid, men kan ikke av mangel på midler som de har satt i institusjonens aksjer. Disse burde ikke ha innvestert en dollar i dette. Jeg vil nevne et tilfelle i Vermont. Så tidlig som i 1850 ble denne bror sabbatsholder og fra den dag bidro han gavmildt til de forskjellige virksomheter som har påtatt seg å fremme saken, inntil hans eiendommer ble redusert. Da det inntrengende og upassende kall kom, for institusjonen, kjøpte han likevel aksjer for et hundre dollar. Ved et møte i ___ fortalte han om sin hustrus situasjon som var svak og som skulle hjelpes, men måtte hjelpes snart og hurtig. Han fortalte også om sine omstendigheter og sa at hvis han kunne skaffe et hundre dollar til institusjonen, kunne han sende sin kone dit for å bli behandlet, men han kunne ikke. Vi svarte at han skulle aldri ha investert en dollar i den institusjonen da det var en feil i den sak som vi ikke kunne hjelpe med og der falt saken. Jeg nølte ikke med å si at denne søster skulle behandles på institusjonen, i det minste noen få uker uten bekostning. Hennes mann er kun i stand til å gjøre en litt mere enn å betale hennes reise til og fra Battle Creek.