Jeg har fattet stor interesse for helsereformen og har et stort håp for helseinstitusjonens fremgang. Jeg merket, som ingen andre har kunnet merke, et ansvar for å tale til mine brødre og søstre i Herrens navn om denne institusjonen og om deres plikt til å skaffe de nødvendige midler, og jeg holder øye med arbeidets forløp med interesse og bekymring. Da jeg så de som styrte og ledet løpe inn i de farer som var blitt vist meg, hvilke jeg hadde advart om i offentlig og lukket samtale og brev, kom en fryktelig byrde over meg. Det som har blitt vist meg som et sted hvor de syke lidende blandt oss kan bli hjulpet er et sted hvor oppofrelse, gjestfrihet, tro og fromhet vil være de rådende prinsipper. Men da det ble gitt uberettigede oppfordringer om å gi store pengesummer med påstand om at aksjer vil gi mye avkastning for hver cent; selv om brødrene som eier (634) deler av institusjonen syntes å være mer enn villig til å ta større lønninger enn hva de andre er tilfredse med som utfyller andre og lignende viktige stillinger i sannhetens og fornyelsens store sak. Selv om jeg med smerte har erfart at for å gjøre institutionen populær for de som ikke er av vår tro og for å sikre deres medbestemmelsesrett, fikk en kompromissets ånd hurtig fotfeste i institusjonen, manifestert ved bruken av Hr., Fru og Frk. i stedet for bror og søster og manifestert i populære fornøyelser, som alle kunne delta i en slags forholdsvis uskyldig spøk da jeg så alle disse ting, sa jeg: Dette er ikke hva jeg har blitt vist til undervisning for den syke som vil ha del i Guds gode velsignelse. Dette er noe annet.