Disse stakkars og plagede mennesker burde læres at når de klager over deres lodd og mot de rike på grunn av deres begjærlighet, begår de en stor synd i himlens øyne. De bør først forstå at deres sykdom og fattigdom er ulykker som for det meste har sin årsak i deres egne synder, tåpeligheter og feil; og hvis Herren legger det i sitt folks sinn og hjerter å hjelpe dem, burde det inspirere dem til følelse av ydmyk takknemlighet til Gud og hans folk. De bør gjøre alt i deres makt for å hjelpe seg selv. Hvis de har slektninger som kan og vil dekke deres utgifter på institusjonen, burde disse ha privilegiet.