Mitt syn på denne sak om midler var at det bør være "et offer til Gud, en gave;" og jeg har aldri fått noen annen tanke. Men hvis prinsippet blir oppretholdt til aksjehaveres fordel og de skal trekke en viss prosent hvor er så det nedadgående eller det fortærende offer? Og hvordan er farerne for de sabbatsholderne som opphoper eiendommer som er tatt inn av den nåværende plan med å ha aksjer i institusjonen? Deres risiko blr bare forøket. Og her er en ytterligere unnskyldning for deres begjærlighet. Ved å investere i aksjer i institusjonen, fremsatt (637) som en handelsvare og køpes på samme vis som annen eiendom blir disse aksjer ikke gitt til saken. En stor prosent holdes ute som et lokkemiddel i en ånd for å vinne ikke for å ofre, blir de ledet til å investere stort i institusjonenes aksjer, at de snarere har kun litt til å støtte andre og enda mere betydningsfulle dele rav verket. Gud krever et offer av disse nøyeregnende, begjærlige verdslige personer; et offer for lidende mennesker. Han krever at de skal la deres verdslige eiendeler bli mindre, for de hjemsøktes skyld, som tror på Jesus og den nærværende sannhet. Des kulle ha en mulighet til å handle vel vitende om den endelige doms avgjørelse, som beskrevet i de disse brennende ord fra kongenes Konge: