Noen predikanter har falt i den villfarelsen at de ikke kan tale fritt uten å de hever deres røst til et høyt leie og taler høyt og hurtig. Disse burde forstå at støyende og høy, forhastet tale ikke bevitner Guds krafts nærvær. Det er ikke stemmens kraft som gir det varige inntrykk. Predikanter bør være bibelstuderende og bør fullt ut være grunnfestet i troen og håpet, og da med beherskelse over stemme og følelser bør de presentere dette på en slik måte at folk i ro kan overveie dem og ta beslutning på de bevisene de har fått. Og idet predikanterne merker argumentenes styrke, som de overbringer i form av alvorlig og prøvende sannhet, vil de ha iver og alvor i henhold til kunnskapen. Guds Ånd vil hellige deres egne sjeler de sandheder som de deler ut til andre, og de vil selv bli velsignet mens de velsigner andre.